torsdag 10. desember 2009

Flaut å være norsk

Hva tenker Barack og Michelle Obama og alle internasjonale seere når Norges statsminister åpner munnen?

Jens Stoltenberg høres ut som om han har skulket alle engelsktimene siden barneskolen. For en liten stund er verdens øyne rettet mot Norge og vi vil fremstå fra vår beste, internasjonale side. CNN sendte store deler av utdelingen og pressekonferansen live. Hva tenker amerikanerne om Norge etter dette? Jens Stoltenberg høres ut som om han har skulket alle engelsktimene siden barneskolen. Stoltenbergs og ikke minst Jaglands tale gir amerikanerne et innblikk inn i norske engelskkunnskaper. Det gjør det flaut å være norsk. Stakkars Barack Obama som må høre på endeløse setninger med ekstremt gebrokkent engelsk. Når Norge har råd til å gi 110 millioner dollar til arbeid i Afghanistan har vi også råd til å sende statsministeren på engelskkurs. Det hadde vært en god investering i norsk utenrikspolitikk. Stoltenbergs uttale tar oppmerksomheten vekk fra budskapet han meddeler. Han har klart å bli Norges øverste leder, men jeg tviler på at mange amerikanere ble imponert over pressekonferansen. Ved siden av Obama, en svært god retoriker hadde vår statsminister lite å stille opp med. Neste år, når internajonale medier igjen vier Norge litt sendetid hadde det vært fint å kunne se på utdelingen uten å bli flau over å være norsk.

søndag 6. desember 2009

utrolig, men sant

En kjekk blond mann....miracles do happen! Simon Baker fra "The Mentalist". mmm...eyecandy

Springroll in desember




Jeg er ikke overbegeistret for julemat og lager heller litt eksotiske retter. Vårruller er kjempegodt og jeg har aldri laget det før, derfor var det på tide nå. Ikke så veldig vanskelig, men veldig tidkrevende. Ble overraskende godt, anbefalles.

Pepperkakehus:)


Lite, sjarmerende hus med god beliggenhet. Tidligere hjem til en gammel heks som spiste barn, men den tiden er for lengst forbi! Flott, fristende fasade, men trenger litt oppussing. Må dele huset med 10 trivelige nisser. Huset er til å spise opp!



torsdag 12. november 2009

Minor-konsert


I går spilte Minor Majority i Volda. Det ble fjerde gangen jeg så bandet som nå har kommet med en ny cd, "In a way I think you know". Den er like melankolsk, melodiøs og deilig som de forrige platene. Konserten var veldig bra, med mye energi og gode gitarsoloer.
For å høre de nye sangene gå til: http://www.myspace.com/minormajority
(Bildet er hentet fra: driv.no)

Ett år!


Her om dagen feiret Håkon og jeg at vi har vært sammen i ett år:) Det er virkelig noe å feire. Vi er jo til og med samboere, virker litt etablert, men er bare trivelig. Dagen ble markert med vin, film og en bedre middag, kjempe koselig.

søndag 1. november 2009

Uken som gikk; intervju, sopp og sykdom

Etter vår berømte surfetur på fredag dro Kristina og jeg på CC Cowboys-konsert på lørdag. Hele bygda var godfulle og stemningen var høy. Bandet tok noen nye låter, men også de jeg såvidt hadde hørt fra før, Tigergutt og Vill, vakker og våt. Ikke helt min type musikk, men det var som vanlig gøy å finne på noe med Kristina.

På skolen har vi fått en ny journalistikk oppgave som der vi skal skrive en nyhetsreportasje. Greit nok, bortsett fra at det ikke skjer noe her å skrive om. Jeg leste lokalavisen for tips og der fant jeg en notis om et filmdubbingsselskap som har startet avdeling i Volda. Dette var da litt interessant! Jeg visste ikke helt hvordan slike ting foregikk og ble nysgjerrig. På fredag intervjuet jeg daglig leder og fikk være noterende flue på veggen under en audition. En sjenert trettenåring skulle forvandles til en riktig, kul fisefin jente i en engelsk animasjonsserie. Serien heter Ville Vilde og skal gå på barnetv på Nrk til våren. Selskapet heter Nordubb. Veldig morsomt å se hvordan de jobbet med stemmer og hva som skulle til. Fikk nesten lyst til å se på barnetv igjen:)
Fristen for innlevering var visst neste uke så jeg har plutselig veldig god tid.

Etter intervjuet fikk jeg et kort opphold fra sykdommens lenker (poetisk) og fikk dratt med Håkon ut i skogen for å plukke sopp. Han hadde ikke vært på sopptur før og var veldig skeptisk til om jeg kunne skilne mellom de spiselige og de giftige eller mellom liv og død! Hehe, jeg har jo vært på sopptur siden jeg var ett år gammel så det gikk bra. Turen gikk over all forventning. I skogen rett ved leiligheten fant vi traktkantarell etter ett minutt! Og så mye at vi ikke kunne ta med oss alt. Soppen lå som et teppe rundt hele skogen. Vi var også så heldige at vi fant piggsopp og gul kantarell. Vi fylte opp en stor pose og dro hjem og lagde karbonader og soppstuing. Veldig godt, og vi døde heldigvis ikke heller! (Håkon lot meg smake først for å se om jeg fikk noen bivirkninger, quite the gentleman) Jeg vet også at det høres ut som jeg er femti år når jeg snakker om turer i skogen, men det er faktisk ganske morsomt.

På søndag holdt Håkon nesten på å glemme at det var Brann-kamp, tydelig at hans indre bergenser svinner henn her på landet.
Så uken har vært ganske kjedelig med mye sykdom, bortsett fra noen lyspunkt innimellom.